Flåtestyring sett fra førerhuset: hva det tar fra deg, og hva det gir deg
Det skrives mye om flåtestyring, og nesten alt fra transportørens side. Oversikt over kostnader, planlegging av service, dieselforbruk per mil, utnyttelse av bilene. Det stemmer alt sammen — og det sier sjåføren akkurat ingenting.
Men det er sjåføren som leverer tallene til systemet. Så spørsmålet er enkelt: når firmaet innfører flåtestyring, hva endrer seg i din dag?
Når det er gjort dårlig
La oss være konkrete, for det skjer ofte.
Det kommer flere skjemaer. Sjekk av bilen før avreise, et skjema etter turen, dekktrykk én gang i uka. Hver ting gir mening for seg. Til sammen er det tjue minutter om dagen som ikke var der før.
Det kommer en ekstra registrering. Én app for kjøreboka, en annen for verkstedet, en tredje for drivstoffkortet. Hver med egen innlogging og egne tall.
Det kommer kontroll uten sammenheng. Systemet viser at du bruker mer diesel enn kollegaen. Det viser ikke at du kjører over fjellet med full last, mens han kjører flatt langs E6 med halvtom henger. Noen må spørre om det — og det blir ikke alltid gjort.
Blir flåtestyring solgt til deg som en fordel mens disse tre tingene gjelder, er det ikke en fordel du får.
Når det er gjort godt
Et godt system hviler på ett prinsipp: sjåføren skriver én ting én gang — og aldri igjen.
Når det holder, endrer dette seg:
Verkstedbesøk har en historikk. Når og ved hvilken kilometerstand bilen var inne, står skrevet. Ingen trenger å diskutere når oljen sist ble skiftet.
Fyllinger forsvinner ikke. Liter, beløp og valuta er skrevet inn ved pumpa. Selv om kvitteringen blir borte, slipper du å forklare hvor mye du fylte den dagen.
Telefonen ringer sjeldnere. De fleste samtalene av typen «hvor mange kilometer kjørte du» oppstår bare fordi kontoret ikke har tallene.
Forbruket regnes ut rettferdig. Ikke fra én fylling til den neste, men fra alle fyllingene på en tur, sammenlignet med biler i samme kategori og med bilens eget gjennomsnitt. Da ser alle at et plutselig høyere forbruk oftere er en tett dyse eller et lavt dekk enn sjåføren.
Grensen mellom oversikt og overvåking
Det er et ærlig spørsmål, og det har et ærlig svar: det kommer an på hva som registreres, og hvem som ser det.
Mange systemer for flåtestyring bygger på GPS i bilen. Bilens posisjon i arbeidstiden er driftsinformasjon — bilen tilhører firmaet. Posisjonen etter arbeidstid, når du står på en rasteplass og sover, er det ikke. Og et månedlig gjennomsnittsforbruk er noe helt annet enn en minutt-for-minutt-analyse av kjørestilen din med karakterer.
Et fornuftig system registrerer arbeidet, ikke mennesket. Har du en følelse av at det skillet ikke gjelder hos dere, er det et legitimt spørsmål til ledelsen, ikke paranoia.
Tre spørsmål mens det ennå kan påvirkes
- Hvor mange ting skal jeg skrive, og hvor mange ganger? Må samme tall skrives mer enn én gang, er systemet ikke ferdig.
- Virker det uten dekning? Hvis ikke, blir halvparten av registreringene skrevet om kvelden etter hukommelsen likevel.
- Kan jeg se mine egne data? En sjåfør som ser sin egen historikk, har noe å argumentere med. En sjåfør som ikke gjør det, har bare ordet sitt.
Når bilen skifter hender
En av de vanligste gnisningene mellom sjåfører oppstår ikke på veien, men på terminalen — når bilen overleveres. Hvem laget riper i støtfangeren, hvem kjørte på reserven, hvem etterlot førerhuset rotete?
God flåtestyring løser det på den kjedeligste måten: kilometerstanden ved overtakelse og levering står registrert, med tidspunkt. Det tar et minutt og sparer diskusjoner som ellers varer i ukevis.
Last ned RUNAGA Lite
RUNAGA Lite er kjøreboka for sjåføren som ikke har et system fra arbeidsgiveren. Du skriver når du står stille, på noen sekunder, og når turen er avsluttet, går rapporten som PDF på e-post til sjefen. Ingen dobbeltregistrering, ingen avskrift om kvelden — og ingen sporing av posisjonen din. Trenger arbeidsgiveren hele løsningen med disponenter og automatisk forbruksoversikt, finnes RUNAGA for firmaer på runaga.com.
- iPhone: App Store
- Android: Google Play